|
Afrikanske homoseksualiteter
Det finnes mange måter å leve ut sin seksualitet som ikke passer inn i rammen av det heteronormative. Vi snakker om seksuelle minoriteter i flertall. Hvis vi beveger oss bort fra vår egen hverdag, enten geografisk eller tidsmessig, blir variasjonen enda større: Det finns et rikt skattkammer av seksuell praksis både historisk og i nåtid rundt omkring i verden.
Boy–Wives and Female Husbands Studies of African Homosexualities heter ei bok redigert av Stephen O. Murray og Will Roscoe. Boka henter eksempler fra omtrent femti afrikanske samfunn og går gjennom ulike former for samkjønnsseksualitet til forskjellige tider i de ulike kulturene. Den gir med andre ord troverdige bevis på at samkjønnspraksiser og -mønstre har vært en del av”tradisjonell” og ”opprinnelig kultur”, i motsetning til hva nåtidens afrikanske politiske og religiøse ledere gjerne hevder.
Boka deler homoseksualiteter inn i tre hovedgrupper: 1) Forhold med kjønnsdifferensierte roller, 2) forhold med aldersdifferensierte roller, og 3) mer eller mindre likeverdige eller gjensidige forhold.
1) Kjønn
Seksuelt reseptive menn (de som lar seg penetrere) som har kledd seg i kvinneklær eller hatt kvinnelige hårfrisyrer finner man over hele Afrika. I mange tilfeller er de også åndemanere eller sjamaner i tradisjonelle religioner. Til denne kategoriene hører også ”lesbiske menn” som både kler seg og oppfører seg som menn. Kjønnsidentifiseringen er ofte nesten total, - man finner eksempler på at mannlig identifiserte kvinner mener at han/hun har gjort partneren gravid, og passive mannlige partnere som er redde for å bli gravide ved analt samleie.
2) Alder
Mannlig samkjønnsforhold mellom partnere med stor aldersforskjell finner man ofte der kvinner er/var utestengt eller ikke nærværende. Eksempler er hoff, leire for krigere, handelsreiser, og en del av kolonitidens gruvesamfunn og plantasjer. Det vanligste når slike forhold er seksuelle, er at den eldre parten er den som penetrerer.
Den yngre vokser jo imidlertid til, og vil da kunne gå inn i rollen som eldre overfor nye partnere. Den yngre kan også sies å tildels gå inn i en kvinnerolle ved å utføre kvinnelige sysler. Det var for eksempel vanlig i de såkalte gruve-ekteskapene ("mine-marriages"), hvor de yngre guttene hadde et klart ansvar for å stelle for den eldre. Tilsvarende forhold blant kvinner finner vi i de såkalte "mummy-baby"forholdene som er kjent fra pikeskoler (internatskoler). De tradisjonelle kvinnelige ekteskapene i Øst Afrika er mellom en eldre, barnløs arving og en yngre kvinne. Man vet lite om hvorvidt seksualitet er eller har vært en faktor i slike forhold. Det som er klart er i hvert fall at det er en form for nære og forpliktende relasjoner mellom to kvinner, og at disse forholdene har vært akseptert av sammfunnet og vært regulert av komplekse regler om alt fra ”brudepris” til arverett. I dag er det vanskelig for barna i slike ekteskap å arve sin kvinnelige far fordi ekteskapet ikke godkjennes av moderne lover.
3) Egalitære forhold
Langvarige primære seksuelle forhold mellom voksne menn eller kvinner har vært lite rapportert i ”tradisjonelle” samfunn. Det betyr selvsagt ikke at de ikke har funnets. De har helt sikkert vært lite synlige – folk har visst om dem, men ikke snakket om dem, og ikke regnet som en del av identiteten. Dessuten har de ofte eksistert parallelt med heteroseksuelle forbindelser og ekteskap. Få har kunnet velge å leve helt utenfor ekteskap. Man har da heller hatt andre forbindelser på si. Unntak har funnets blant medisinmenn og kvinner, åndemanere og folk med spesielle evner.
Fra sørlige Afrika er det kjent at sangomaer (tradisjonelle leger eller spåkvinner/menn) av begge
kjønn lever sammen i ekteskapslignende forhold med en av samme kjønn. Forklaringen er at den av forfedrenes ånder som gir sangomaen spesiell kraft, er av motsatt kjønn. En kvinnelig sangoma med en forfars ånd tar en kone til ånden.
I våre dager er egalitære forhold både mer vanlig og synlige. Dette er ingen overraskelse – det gjelder også forhold mellom partnere av ulikt kjønn. Synet på ekteskap og forhold generelt endrer seg over tid. Ideen om romantisk kjærlighet er for eksempel noe som har blitt til i løpet av de siste hundre årene.
Hvordan forklares homoseksualitet?
Sangomaene i det sørlige Afrika forklarer sine homoseksuelle forhold med kjønnet til den ånden som gir dem kraft og taler gjennom dem. I Dagara-samfunnet i Burkina Faso regner man homoseksuelle som personer med spesielle åndelige evner. De er formidlere mellom denne verden og den åndelige. Disse evnene har sammenheng med deres posisjon som brobyggere mellom kjønnene. Fanti-folket i Ghana har en annen forklaring: Mennesker som har en tung sjel, uavhengig av vedkommendes kjønn, foretrekke kvinner, mens de som har en lett sjel foretrekker menn. Dermed vil menn med en lett sjel tiltrekkes av en mann og kvinner med tung sjel foretrekke en annen kvinne... Dette er bare noen av utallige eksempler på tradisjonell forståelse av homoseksualitet. Forfatteren Malidoma Somé fra Burkina Faso sier at ”homoseksuelle over hele verden regnes som en velsignelse i sine samfunn, untatt der de er kristne.”
Homsene og lesbene vi har møtt i dagens Øst-Afrika forklarer sin legning med biologi (gener/hormoner) eller Gud. De er født slik, det er ikke noe de har valgt. For det store religiøse flertallet er forklaringen at Gud har skapt dem slik. Dette er viktige argumenter for mange. Det gjør at de kan hevde at de ikke er ”skyld i” at de foretrekker partnere av samme kjønn eller at de ikke passer inn i de vanlige kjønnsrollene. Siden de er ”uskyldige” bør de heller ikke straffes for sin legning, og dette blir et viktig argument for like rettigheter.
Kjønnskaos
Boka Tommy boys, lesbian men and ancestral wives: female same-sex practices in Africa er en intervjusamling redigert av Ruth Morgan og Saskia Wieringa. Samtalene i boka viser at kjønnsidentitet er spennende komplisert. Mange av kvinnene i boka er i forhold der de defineres ut fra tradisjonelle kjønnsroller. Både de som har blitt kalt lesbiske menn og en del av ”tommy boys”'ene identifiserer seg ikke som lesbiske, fordi de ser på seg selv som menn.
De ulike formene for kvinnelige maskuliniteter gjør teorien om to motsatte kjønn alt for unyansert. Butche kvinner er tiltrukket av partnerens femininitet. De har selv kvinnelige kropper, og anerkjenner det faktum, men ser samtidig seg selv som en motsetning til det feminine. Noen har en kvinnelig identitet, men erklærer seg selv som å være feminin på en annen måte. Det maskuline og det feminine, kjønn og kropp, blir slik vevd inn i hverandre på måter som er grunnleggende forstyrrende for to-kjønnsideen.
Judith Butler kaller det ”inverterte imitasjoner”, det vil si mannlig identifisert feminitet som begjærer feminitet, og en feminitet som begjærer kvinnelig maskulinitet. Hun viser hvordan det kan være med på å avslører den normative heteroseksualiteten som noe som kan forandres. Den politiske og moralske panikken denne avvisningen av heteronormativitet fører til, viser at heteronormativiteten slettes ikke er bygget på fjell, men vakler i selve sitt fundament.
De tradisjonelle ekteskapene mellom kvinner gjør bildet enda mer kompleks. De har vært fullt ut annerkjent i sine samfunn. Den kvinnelige ektemannen er ikke en kjønnsparodi i den gitte sammenhengen. Nå, når disse tradisjonene er i ferd med å dø ut, kan de imidlertid bli oppfattet som en form for undergravende praksis, og dermed fordømt. Ironisk nok gjør denne endringen av synet fra noe normalt til noe unormalt at den kvinnelige maskuliniteten og feminiteten til deres partner blir noe undergravende i samfunnet. I Kenya har homobevegelsen nylig inkludert kvinner som lever i slike tradisjonelle ekteskap blant sine medlemmer. Det gjør de nettopp ut fra forståelsen av disse ekteskapene som noe opposisjonelt, og fordi de ser at kvinnene i dag er en marginalisert gruppe på linje med andre kvinner som ikke passer inn i heteronormalen.
Tekst: Annika Rodriguez
|
