|
Lavpunkter fra Uganda
Yoweri K. Museveni kom til makten i 1986 som leder av en frigjøringsbevegelse (NRA/M National Resistance Army/Movement). Han innførte det såkalte ”null-partisystem” som i prinsippet skulle være bygget på individuell deltagelse. Fram til slutten av 90-tallet hadde han så godt som hele folket med seg i gjenoppbyggingen av landet etter Idi Amin og Obotes vanstyre. Uganda ble bygget opp omtrent fra grunnen av i løpet av disse årene, og regjeringen fikk bred støtte fra omverdenen. Norge hadde stanset all bistand til landet under Amin, men gjenopptok støtten på siste halvdel av 80-tallet . I dag er Uganda et av våre hovedsamarbeidsland.
Men økonomiske og sosiale framskritt er ikke nok alene. Mot slutten av 1990-tallet begynte misnøyen med manglende politisk frihet i Uganda å komme opp til overflaten. En intern opposisjon vokste fram, og folk begynte å kreve en utvikling mot et flerparti-demokrati. I tillegg har den pågående krigen nord i landet ført til økende kritikk og mistillit mot regjeringen internt så vel som internasjonalt.
I 2001 holdt Uganda det første flerpartivalget, som Museveni og hans Nasjonale Motstands Bevegelse vant under anklager om valgfusk. I februar i år (2006) skulle det holdes valg igjen. For å kunne fortsette som statsleder sørget Museveni for en endring av grunnloven i fjor høst, slik at han kunne stille til valg for en tredje periode. NRM og Museveni vant nok en gang, men fikk sterk kritikk for valgprosessen og ble anklaget for fusk av opposisjonen. En del bistandsland har holdt tilbake hele eller deler av støtten til Uganda for å presse fram politiske reformer og en slutt på krigen i nord. Uganda er likevel en av vestens favoritter. I 2005 fikk landet for eksempel over 1 milliard dollar i bistand fra utlandet.
The true test for human rights defenders
Også når det gjelder LHBT-rettigheter er Uganda en versting blang landene i Øst-Afrika, både hva angår verbale angrep fra regjeringspolitikere og diskriminerende tiltak. Dette har likevel ikke vært et tema internasjonalt utenfor spesielt interesserte kretser. I den norske bistandsdebatten er det dørgende stille omkring temaet. Rettighetene til seksuelle minoriteter er noe av det mest forsømte i norsk bistandspolitikk. Skeiv solidaritet mener derfor at Norge ikke består den virkelige testen for menneskerettighetsforkjempere*. For å bøte på manglende oppmerksomhet vil vi her presentere noen av de verste eksemplene på menneskerettighetsbrudd overfor LHBT de siste årene.
Seks grove overtramp de to siste årene
1 Radiostasjon bøtelagt
I august 2004 hadde en lokal radiostasjon (Radio Simba) invitert tre representanter fra paraplyorganisasjonen Sexual Minorities Uganda (SMUG) til studio for å diskutere brudd på internasjonale LHBT-rettigheter og behovet for hiv/aids-tiltak overfor seksuelle minoriteter i Uganda. Flere parlamentsmedlemmer sendte inn klage på programmet, og det ble brakt inn for det ugandiske kringkastingsrådet (the Broadcasting Council of Uganda) Etter en høring i kringkastingsrådet etiske komité ble det avgjort at Radio Simba hadde brutt med den etiske standarden for kringkasting (som blant annet inneholder forbud ”against broadcasting matters that are contrary to public morality or matters that are not in compliance with the existing law.”) Radio Simba ble pålagt å komme med en offentlig unnskyldning (som skulle kringkastes på radioen og trykkes i to ledende aviser), betale en bot på ca 1000 US$ og love at de aldri skulle gjøre det mer. Radiostasjonen betalte boten og beklaget offentlig å ha vært vertskap for homoseksuelle. I tida etterpå ble det rapportert om økt trakassering av LHBT-miljøet fra offentlige tjenestemenn, og informasjonsministeren gikk ut og støttet politiets trusler mot en homo-gruppe på Makerere-Universtitet.
2 Utvisninger
Dr Nsaba Buturo, informasjons- og kringkastingsminister advarte i november 2004 UNAIDS mot å inkludere LHBT-grupper i hiv/aids-forebyggende tiltak. Et halvt år etterpå ble lederen for FNs hiv/aids-program i Uganda utvist fra landet etter å ha deltatt i diskusjoner med LHBT-grupper.
Høsten 2004 ble også en nederlandsk diplomat utvist. Francesco Mascini var førstesekretær ved den nederlandske ambassaden i Kampala. Han stilte aktivt opp for det lokale LHBT-miljøet og hjalp blant annet til under dannelsen av SMUG. Utvisningen kom etter at han på en offentlig tilstelning** uttalte: ”Uganda should start debate on this issue because these people are here and you will not take them away.” Han la til at Nederland selv anerkjente homofile for omtrent 40 år siden og behandlet dem som likeverdige og respekterte mennesker. Myndighetene svarte på utfordringen med å utvise Mascini og presiserte: “Uganda is a sovereign country. The Penal Code outlaws homosexuality and the outside world would do itself a lot of favour by respecting Uganda’s sovereignty on this issue”.
3 Vaginamonologene forbys
I februar 2005 planla ugandiske kvinnegrupper å vise teaterstykket Vaginamonologene av den amerikanske forfatteren Eve Ensler. Oppsettingen skulle være en del av en kampanje mot vold mot kvinner og billettinntektene skulle gå til støtte for mishandlede kvinner i krigsområdene i nord. Den 18. februar forbød det ugandiske media-rådet (Ugandan Media Council, et statlig sensur-råd) visningen: “…to the extent that the play promotes illegal unnatural sexual acts, homosexuality and prostitution, it should be and is hereby banned.”
I en kronikk i avisa New Vision utdypet informasjonsminister Buturo hvorfor myndighetene gikk til et slikt skritt: “Our laws are clear about the obnoxious practice we know as homosexuality. The Penal Code outlaws it. Besides, it is repulsive to our culture and tradition. Any responsible government such as ours has a duty to protect the unsuspecting population against immorality sharks, who genuinely believe in practices such as homosexuality…”
Debatten som fulgte var preget av en ny bølge homofobi. Representanter for regjeringen, religiøse ledere og vanlige ugandere overøste avisene med fordømmende leserinnlegg.
4 Radioprogram med SMUG-leder avlyst
Den 1. mai 2005 beordret Kringkastingsrådet radiostasjonen KFM til å avlyse et planlagt program om seksuelle minoriteters rett til å få tilgang til hiv/aids forebyggende tiltak. Lederen av SMUG, Victor Juliet Mukasa, var invitert til å delta i programmet. Da hun ankom studio kl 10.45 fortalte programlederen henne: “We cannot host you any more. The Broadcasting Council has told us not to do so. Otherwise the radio station would be closed. The broadcasting council has referred us to the minimum broadcasting standards which are against homosexuality” Victor fulgte opp saken med en klage til Kringkastingsrådet og fikk bekreftet uttalelsen av en representant fra Rådet som hevdet å ha tatt beslutningen.
5 Ekteskap mellom to av samme kjønn forbys
5. juli 2005 stemte det ugandiske parlamentet for en grunnlovsendring som presiserer at ”ekteskap er lovlig bare hvis det inngås mellom en mann og en kvinne” og legger til ”det er ulovlig for samkjønnspar å gifte seg”. I september samme år trådte endringen i kraft med president Museveni signatur. Uganda er dermed det andre landet i verden som bruker grunnloven for å forby ekteskap mellom to av samme kjønn.***
Cary Alan Johnson fra The International Gay and Lesbian Human Rights Commission (IGLHRC) kaller grunnlovsendringen for “legislative overkill” i en uttalelse fra i fjor host. IGLHRC legger til at grunnlover vanligvis er dokumenter som skal beskytte rettighetene til et lands borgere...
6 Husransakelse hos SMUG-leder
Den siste episoden vi skal nevne skjedde få uker etter Parlamentets vedtak om å kriminalisere ekteskap mellom to av samme kjønn. Den 20. juli raidet tjenestemenn fra lokalmyndighetene hjemmet til lederen av SMUG (Victor Juliet Mukasa) i en forstad til Kampala. En gjest som befant seg i leiligheten, ble innbrakt til politiet.
To menn brøt seg inn i huset om kvelden mens Victor var på et møte. Den ene var lederen for bydelsrådet (local council chairman), den andre nektet å identifisere seg. De kunne heller ikke vise fram noen ransakelesordre. De ransaket huset, åpenbart på leting etter “bevismateriale” for Victors virksomhet i SMUG. De tok med seg dokumenter, bøker og cder.
Victors gjest, en kenyansk lesbe, ble utsatt for nedverdigende behandling mens ransakingen pågikk, og hun ble deretter innbrakt til politiet. Hun ble holdt på den lokale politistasjonen i nærmere seks timer mens de prøvde å få tak i Victor, og ble ytterligere trakkasert av polititjenestemennene på stasjonen (blant annet kledt naken). Hun ble til slutt løslatt uten tiltale på betingelse av at hun kom tilbake neste morgen sammen med lederen av SMUG.
Neste dag beordret lederen for bydelsrådet Victor til å melde seg for politiet. Victor dro sammen med en advokat fra Amnesty for å prøve å få tilbake sine eiendeler. De returnerte noen av tingene, mens de beholdt endel dokumenter ”for nærmere undersøkelser”. Eksempel på hva de beholdt var en Cd laget i Sør Afrika som inneholdt tips om hvordan man kan jobbe for LHBTt-organisering. Det er altså ikke mye tvil om hva de var ute etter. Victor sier selv at det var et helt klart politisk angrep:
- De angrep meg ikke bare som lesbe, som person, de angrep meg som lederen av LHBT-bevegelsen.
Victor har i ettertid anmeldt ugandiske myndigheter for ulovlig husransakelse og beslaglegging av personlige eiendeler. Saken har ikke kommet opp for retten ennå, og Victor venter i spenning på hva saken vil føre til. Jurister vi har snakket med, er uenige om hva som kan bli utfallet av rettsaken – om den vil føre til nye innstramminger eller om den vil bli et gjennombrudd for LHBT-miljøet i Uganda. Det er uansett ikke tvil om at Victor nok en gang er klar til å utfordre den ugandiske staten og sette homorettigheter på dagsorden.
Tekst: Annika Rodriguez
* The true test for human rights defenders var tittelen på en rapport om situasjonen for LHBT i Øst-Afrika i 2005, utgitt av Urgent Action Fund.
** Møtet han snakket på var i anledning den ugandiske menneskerettighetskomissjonens (UHRC) lansering av sin årlige rapport...
*** Honduras var det første. I 2004 innførte de et lignende forbud.
|
