|
LHBT-organisasjoner i Kenya
tekst: Annika Rodriguez
Galebitra Kenya
nnteere@yahoo.com
Galebitra is very excited to be working with Skeiv solidaritet and we believe this involvement in the 2006 campaign will be a big step in the right direction in the fight for recognition of GLBT rights in Kenya and also for inclusion of our activities in the human rights organisations. The members were so excited when they read about the main objectives of Skeiv solidaritet on your web site, as they marry so well with Galebitra's! *
Galebitra Kenya står for GAys, LEsbians, BIsexuals and TRAnsgender of Kenya. Organisasjonen ble stiftet i juni 2000, og har pr idag 70-80 medlemmer. Galebitras hovedmål er ifølge organisasjonens vedtekter å kjempe for de politiske, seksuelle, kulturelle og økonomiske rettighetene til sine medlemmer. De vil slåss for å utrydde fordommer mot og diskriminering av LHBT-miljøet. De vil bygge et sterkt og levedyktig samarbeid i Kenyas LHBT-miljø og med andre organisasjoner som støtter deres krav. Innad vil de jobbe for å bygge opp og styrke organisasjonens egne stemmer og bli mer synlige. I tillegg er kampen mot spredningen av hiv/aids i homomiljøet høyt prioritert.
For å nå de målene Galebitra har satt seg, er holdningsskapende arbeid sentralt både innad og utad. Blant medlemmene trenger man å jobbe for å styrke den enkeltes selvbilde og bekjempe den internaliserte homofobien. Overfor samfunnet rundt må stillheten brytes: Lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede må bli synlige slik at debatten kan føres på grunnlag av kunnskap i stedet for fordommer.
For å drive organisasjonen skal alle medlemmer i utgangspunktet betale en kontingent på Ksh 6000 (ca 600 NOK). På grunn av fattigdom og arbeidsløshet er det slettes ikke alle som har råd til dette, og mangel på økonomisk støtte er et av hovedproblemene til Galebitra i dag. Organisasjonen har også store problemer med å få avholdt vanlige møter regelmessig.
I fjor holdt mennene et hiv/aids-seminar med støtte fra Ford Foundation. Planleggingen og gjennomføringen av dette tok mye energi og krefter. De var blant annet avhengige av å hente hjem eksil-kenyanere som foredragsholdere fordi det er få lokale som kan eller tør stå fram.
Kvinnene i Galebitra føler seg ofte i skyggen av mennene i organisasjonen, og det ser ut til at de aldri har kommet ordentlig i gang med organisasjonens kvinneavdeling. Samarbeidet med Skeiv solidaritet later imidlertid allerede til å bære frukter. De kvinnene vi har møtt, er enormt inspirerte og håper at 2006 skal bli året da lesbene ble synlige i Galebitra!
Ved flere anledninger har organisasjonen fått henvendelser om å stille folk som kan delta i presentasjoner i pressen. Ved å stille opp (anonymt, vel å merke) har de formidlet nye holdninger og kunnskap om samkjønns-seksualitet i Kenya.
Det er mye aktivistene i Galebrita har lyst til å gjøre – hadde de bare hatt økonomisk støtte til å utvikle og profesjonalisere organisasjonen! I tillegg sliter de med at alle er i skapet. De mangler offentlige rollebilder, og det er ikke så lett å drive en hemmelig organisasjon. Umiddelbare ønsker er å få på plass en valgt ledelse og et arbeidsutvalg som har kapasitet til å jobbe for organisasjonen. Men for å få til dette, må Galebitra kunne gi noe økonomisk kompensasjon til folk som gjør en jobb for dem.
Nancy Nteere, som leder Galebitras kvinnearbeid, kommer til Oslo under årets Skeive dager som representant både for sin egen organisasjon og for LHBT i Øst-Afrika generelt. Gjennom hennes deltagelse i møter, seminarer og arrangementer får Skeive dager-publikummet en fin mulighet til å lære mer om situasjonen i området.
* Utdrag av et brev fra Galebitra til Skeiv solidaritet etter vårt første mote i februar 2006
ISHTAR og BAZOBANA
ishtarsgl@yahoo.com
bazobanawsw@yahoo.com
ISHTAR ble startet i 1997 ved hjelp av det katolske bispedømmet i Nairobi (sic!) som et sosialt tiltak for mannlige gateprostituerte. De første årene møttes de på kirkens område. En stor begivenhet under oppstarten var da medlemmene deltok i oppsettingen av teaterstykket Cleopatra på Nasjonalteateret i Kenya. Stykket satte fokus på menn som har sex med menn, og ved å delta var ISHTAR med på synliggjøre lokale homser. (De snakker fortsatt om det som et høydepunkt i organisasjonens historie.)
ISHTAR ble etter hvert for sterk kost for de religiøse og har ikke lenger noe formelt bånd til kirken. I dag er de registrert som en selvstendig organisasjon for det de kaller ”Same Gender Lovers”, hovedsaklig menn. Hovedfokuset har hele tiden vært støtte- og informasjonsarbeid blant gateprostituerte menn. I den sammenheng står selvsagt hiv/aids-arbeid sentralt, og ISHTAR tar i dag del i en rekke samarbeidsprogrammer med ikke-statlige og statlige organer for å nå ut med hiv/aids informasjon til menn som har sex med menn.
Emmanuel Kamau heter den karismatiske lederen av ISHTAR. Han er også kjent som "Auntie Ivy, the queen of the Nile" (intet mindre). Den som møter ham er aldri i tvil om legningen hans eller hva han står for. I den kenyanske virkeligheten der så godt som ingen tør å fronte homosaken, er han en befriende uredd ”skrulle” som ikke senker stemmen hver gang han skal si ordet "homoseksuell".
ISHTAR har ifølge eget materiell over 200 medlemmer registrert. Det er nok snakk om et nettverk mer enn aktive medlemmer, men det er et fungerende nettverk. For et par år siden ble det gjennomført et forskningsprosjekt blant menn som har sex med menn i Nairobi. 500 menn ble intervjuet om legning, seksuell praksis, hiv-status osv. ISHTAR deltok aktivt i å skaffe informanter, og i hvert fall 1/3 av de intervjuede kom fra ISHTAR. (Resultatet av undersøkelsen ble publisert i 2005 og kan lastes ned fra ………)
ISHTAR når ut til de fattige homsene, noe få av de andre organisasjonene gjør. Gruppa er naturlig nok vanskelig å organisere ettersom det er samfunnets bunnsjikt de retter seg mot: prostituerte og stoffavhengige, foraktet av alle. Dette er folk som daglig opplever vold, også fra politiet, de utnyttes seksuelt og lever ofte i ytterste fattigdom.
De fleste av ISHTARs aktiviteter skjer på et personlig plan, der de driver oppsøkende virksomhet i parker, på barer, hoteller, massasjeinstitutter og lignende. Det viktigste er å stille opp for dem som trenger det, mener ISHTAR. De hjelper folk med helsesjekk (der de stort sett henviser til Liverpool VCT, se under), de driver utstrakt informasjonsarbeid omkring hiv/aids og prøver å hjelpe dem som er syke. Et viktig mål for organisasjonen er å styrke den enkeltes selvfølelse og gi folk mot til å leve åpne liv i selvrespekt.
ISHTAR drives av Ivy og en håndfull aktive unge menn. De sitter i offentlige utvalg sammen med andre organisasjoner, drar på konferanser og seminarer, skriver uttalelser og legger planer. Et ønske er å kunne komme igang med prosjekter som kan gi andre kilder til inntekt for målgruppen enn salg av sex. Organisasjonen har tidligere jobbet sammen med et rehabiliteringsenter, men manglende økonomi satte desverre en stopper for det prosjektet.
ISHTAR har hatt noen få kvinnelige medlemmer, men man ble enige om at det var bedre at kvinnene organiserte seg for seg selv. I 2004 dannet Ruth Ngei kvinnegruppa Bazobana, først som en undergruppe av ISHTAR. Også Bazobana har rekruttert medlemmene i prostitusjons- og dop-miljøet. De prøver i disse dager å etablere seg som en selvstendig gruppe. Ruth er i likhet med Ivy en fargerik person. Hun går under tilnavnet Mama Flavour fordi hun selger kondomer med smak på en av Nairobis store utesteder. Hun er alenemor (var gift før hun kom ut som lesbisk) og prøver å skrape sammen til livets opphold med kondomsalget. Men hun selger ikke bare kondomene. Kundene får også en forelesning om sikker sex med på kjøpet. Etter at den eldste datteren hennes ble gravid som tenåring er Mama Flavour ekstra opptatt av å påvirke ungdommen. Egentlig burde noen gi henne fast lønn for opplysningsarbeidet hun utfører. (Og hvis ingen kan tilby henne fast lønn, er hun i hvert fall interessert i å komme i kontakt med noen som kan skaffe henne ”dental dams” , noe jeg må inrømme at jeg ikke vet hva heter på norsk, kanskje Helseutvalget kan hjelpe?) som hun kan tilby damene. Denslags er ikke å oppdrive lokalt. Vannbasert glidemiddel er for øvrig også en mangelvare....)
Gay Kenya
info@gaykenya.com , www.gaykenya.com
Gay Kenya er en web-side, ikke en organisasjon som sådan. Den ble startet i 2003 og drives fortsatt av homseparet David og Murage. De har pr idag i underkant av 1600 registrerte brukere. På siden finner man nyheter, et diskusjonsforum og en chat-side (som nok er den mest brukte tjenesten). Grunnleggerne ser for seg at Gay Kenya etterhvert kan danne utgangspunkt for en organisasjon, men det skal i så fall skje i samarbeid med resten av homomiljøet.
David og Murage driver et frima for netthandel og er ressurssterke menn som lever et relativt åpent liv. (De er for eksempel åpne overfor og akseptert av familien). De har deltatt i en del lobbyarbeid overfor myndigheter og menneskerettighetsmiljøet, men har til nå holdt en viss avstand til andre homoorganisasjoner. Ved to anledninger har de opplevd utpressing. Den ene gangen kom truslene fra en annen homse (han gikk til Murages onkel med et avisutklipp der de hadde blitt intervjuet anonymt. Heldigvis var det ikke noen hemmelighet i Murages familie at han var homo, så utpresseren kom ingen vei). Den andre gangen var det en lokal politisjef som stod for utpressingen.
Disse episodene har gjort David og Murage redde for kontakt med andre enn dem de stoler helt på. For selv om de lever relativt åpent, er det ikke vanseklig å gjøre livet vanskelig for dem. David mistet for eksempel den forrige jobben han hadde fordi han var homse.
David og Murage er likevel viktige for homomiljøet i Kenya. De har ved flere anledninger gitt intervjuer til lokale aviser, magasiner og tv-stasjoner. Selv mener de at noe av det viktigste er at de lar seg intervjue som par. I manges oppfatning er homolivet et evig jag fra den ene sexpartneren til den andre. Å stå fram som et eksempel på at det også finnes andre måter å leve på som homse er selvsagt viktig.
På eget initiativ har de, i tillegg til å drive websiden, utgitt en bok om homofili: Understanding homosexual people in Kenya. De trykte opp 1000 eksemplarer, og solgte raskt noen hundre gjennom en stor bokhandel og en supermarkedkjede. Desverre kom klagene også raskt, og nå er det ingen som tør ha boka i hyllene lenger, så de sitter igjen med ca 700 usolgte bøker. Skeiv solidaritet vurdere å kjøpe deler av restopplaget for at boka igjen skal bli distribuert i Kenya.
Liverpool VCT, care and treatment**
msmservices@liverpoolvct.org
Liverpool VCT er den ledende organisasjonen for hiv/aids-rådgivning og testing i Kenya. De startet i 2003, driver selv førti VCT-sentre og støtter driften av hundre over hele Kenya. De jobber tett sammen med de statlige organene for hiv/aids-arbeid. Ved siden av driften av VCT-sentre, jobber de med opplæring av helsearbeidere og rådgivere, og deltar også i behandling av de som lever med aids.
Liverpool VCT er altså ikke en LHBT-organisasjon. Grunnen til at de inkluderes her er at de siden mai 2005 har drevet et eget program for menn som har sex med menn (MSM). Programmet ble startet som et resultat av det tidligere nevnte forskningsprosjektet om menn som har sex med menn og deres seksuelle praksiser. Målet med programmet er å redusere smitteraten for hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer blant MSM og deres eventuelle kvinnelige partnere. De jobber også for å bevisstgjøre myndigheter og helsearbeidere. Programmet ledes av Angus Parkinson, en britisk homse med mange års erfaring fra å jobbe med utsatte grupper.
I øyeblikket er de igang med et seks måneders prøveprogram for ungdom. The hotline (en gratis og konfidensiell telefonbasert tjeneste) skal være en rådgivningstelefon om seksualitet for ungdom. Informasjonsmateriellet som er utarbeidet sier aldri direkte at homoseksualitet er et tema (det hadde ikke gått i Kenya), men er utformet sånn at målgruppa forhåpentligvis skjønner det.
MSM programmet finansieres blant annet av Ford Foundation og Elton Johns Aids Fund.
** VCT står for Voluntary Counseling and Testing
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
www.humanrightshouse.org
Et annet mål for samarbeidet mellom Skeiv solidaritet og lokale øst-afrikanske LHBT-grupper er å bidra til å bryte isolasjonen i forhold til andre organisasjoner som jobber med menneskerettighetsspørsmål, både lokalt og internasjonalt. Konkret har Skeiv solidaritet startet et samarbeid med Stiftelsen Menneskerettighetshuset. De er en del av en internasjonalt nettverk som blant annet er i ferd med å etablere ett menneskerettighetshus i Nairobi (og ett i Kampala). Den norske kontaktpersonen for Human Rights House Network ,Niels Jacob Harbitz, er en ivrig pådriver for at LHBT-spørsmål skal ha sin selvfølgelige plass i menneskerettighetsarbeidet. Så langt har samarbeidet blant annet ført til at representanter fra Skeiv solidaritet og Galebitra har hatt møter med lederne av to lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Disse har lovet å inkludere LHBT-rettigheter i sitt arbeide framover. (Tiden vil vise om det er mer enn tomme løfter.)
Stiftelsen Menneskerettighetshuset har en utmerket nettside, som ofte bringer LHBT-nyheter med menneskerettighetsrelevans.
|
