|
Tanzanias hemmelige lesbegruppe
På slutten av 90-tallet fantes det en bar i Dar es Salaam hvor lesbene pleide å samles. Der diskuterte de blant annet behovet for en egen organisasjon, en gruppe som kunne jobbe for deres rettigheter. I 1999 stiftet et 20-talls kvinner Tanzanias støttegruppe for lesbiske kvinner. Deres mål var å bygge opp en organisasjon som kunne rekruttere kvinner fra hele landet – og det har de klart. I dag teller støttegruppa over 200 medlemmer fra alle kanter av Tanzania.
Lovverket
Tanzania har, som de andre østafrikanske landene, framdeles et lovverk som ble innført av kolonimaktene. Straffeloven for fastlandsdelen* av republikken har paragraf 154 og 155 som forbyr ”unnatural offences” og forsøk på detslike med en strafferamme på henholdsvis livstid og 20 års fengsel. ”Unnaturlig” defineres i loven som”carnal knowledge against the order of nature with a person or animal” (intim omgang mot naturens orden med en person eller et dyr.) Sex mellom kvinner forbys ikke spesifikt.
I 2004 ble loven endret på Zanzibar. Samleie mellom to menn ble forbudt spesifikt, og strafferammen satt til 25 års fengsel og 700,000 TZS i bot ( ca 4200 nkr, BNP per innbygger var i 2005 ca 4600 nkr.) I tillegg ble seksuelt samvær mellom to kvinner forbudt, og strafferammen satt til 7 års fengsel og 700,000 TZS i bot. Zanzibar har dermed et av de få lovverk i verden som spesifikt forbyr seksualitet mellom kvinner (er det en form for likestilling, montro).
Sosialt stigma
I tillegg er det sosiale stigmaet mot homoseksuelle svært sterkt. Hvis det blir kjent at du er homoseksuell, blir du betraktet som umoralsk, og det forventes at du skjuler dine ”tilbøyeligheter”. Homoseksualitet er noe det ikke skal snakkes om, og de få ganger det nevnes, er det for å fordømme de syndige handlingene. Homoseksuelle av begge kjønn utsettes for trakassering, og det finns ingen lovgivning som beskytter dem. Hvis de er åpne om sin legning, risikere de avvisning fra familien, oppsigelse fra jobben, å bli kastet ut av skolen eller huset de bor i og direkte vold eller voldtekt. Helseinstitusjoner vil ikke behandle dem. Det finnes ikke en eneste organisasjon som støtter dem, og de eksisterende menneskerettighetsorganisasjonene tar ikke opp diskriminering mot lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle. Regjeringen og samfunnet avviser dem, rett og slett.
I Tanzania står religion veldig sterkt. Majoriteten på fastlandet tilhører kristendommen, med islam som en god nummer to. I tillegg er både hinduisme og tradisjonelle afrikanske religioner godt representert. På Zanzibar er over 90 % muslimer. Felles for flertallet i landet er at de tilhører en menighet som fordømmer homoseksualitet. En slik fordømmelse rammer de fleste homoseksuelle tanzaniaere hardt fordi religionen spiller en så stor rolle i dagligliv og livssyn. Det er en kamp for mange å akseptere seg selv og bygge opp selvrespekten. For å klare det, er fellesskap med andre homoer kjempeviktig. Boka “Tommy Boys, Lesbian Men and Ancestral Wives” viser for eksempel at det bare er kvinner fra de landene som har en sterk homoorganisasjon, som sier at de er stolte av å være lesbiske.
Støttegruppas funksjon
Medlemmene av den lesbiske støttegruppa har satt seg fore å bygge opp en demokratisk og etterrettelig organisasjon som jobber for å fjerne alle former for diskriminering fra alle aspekter av lesbiske kvinners liv i Tanzania. De jobber for å opplyse medlemmene og gi dem råd i emner som gjelder deres mental og fysisk helse. Organisasjonen skaffer juridisk hjelp, hjelper unge medlemmer som opplever vanskeligheter når de kommer ut, organiserer sosiale tilstelninger for medlemmene og driver lobby-arbeid for avkriminalisering og andre lovendringer.
Hovedfokuset for det daglige arbeidet er å mobilisere kvinnene, bevisstgjøre dem om deres rettigheter og gi støtte til dem som utsettes for diskriminering. For eksempel har medlemmer opplevd å bli avkrevd heftige bestikkelser fra politiet for ikke å bli trukket for retten, unge jenter trues med å kastes ut av skolen osv. I slike situasjoner trenger man både advokathjelp og støtte fra likesinnede!
Også for lesbene i Tanznia er hiv-forebyggende arbeid viktig. De har et medlem som har spesialkunnskap på feltet og holder kurs for medlemmene. Mange har erfaringer også med heteroseksuelle forhold både i for- og nåtid, så beskyttelse blir livsviktig i et samfunn der gjennomsnittlig smitterate er på hele 7 %. Samkjønnsseksualitet er noe som ikke nevnes i verken statlige eller andre kampanjer mot hiv-smitte. Å spre kunnskap blant den homoseksuelle befolkningen er derfor viktig både for egen helse og for å redusere smittespredning generelt.
Økonomi og framtidsplaner
Støttegruppa finansierer sitt arbeid gjennom medlemskontingent og en årlig støtte fra nederlandske HIVOS. Alle jobber for organisasjonen frivillig, de har folk på kontoret bare når noen er arbeidsløs og har tid til å være der. Likevel har de problemer med å få økonomien til å gå rundt. Siden 2001 har de leid seg kontorlokaler i Dar es Salaam. Da vi besøkte dem i mars var de langt på etterskudd med husleia, og tryglet utleier om å ikke bli kastet ut. Mange planer og idéer til aktiviteter må legges på is fordi de mangler penger til å gjennomføre dem.
*Tanzania og Zanzibar har siden 1964 inngått i Tanzanias forende republikk (The United Republic of Tanzania). Begge parter har en viss grad av selvstyre, selv om Zanzibar føler seg dominert av fastlandet og mange ivrer for større uavhengighet.
Tekst: Annika Rodriguez
|
